Trondheim kammermusikkfestival 22.-29. September 2024

OM FESTIVALEN Partnere KONTAKT Competition Program
English

Absolutt Maja

Publisert: 28.08.2015

Hvem er denne trønderske festivalkomponisten som høster priser både hjemme og ute i verden, som er like kompromissløs som hun er allsidig? Sett av noen minutter og bli bedre kjent med Maja S.K. Ratkje, hva hun tenker om musikk, barn, politikk, næringsliv og kunstens plikt.



- "Vakkert" og "harmonisk" er svært subjektive begreper. For min del, så finner jeg ofte det som folk flest omtaler som vakkert, bare kjedelig eller overflatisk. Men jeg er jo også ute etter å skape noe som er vakkert, men det må være noe mer enn å bare behage. Jeg bruker ofte sterke kontraster. Jeg ønsker en dypere forståelse av hva "vakkert" vil si. Mye av musikken min kan godt kalles harmonisk, men det er ofte et større spenn i uttrykket enn hva man tradisjonelt kan forvente.

- Jeg hever meg over sjangerdiskusjoner og lager akkurat den musikken jeg vil. Derfor blir det i mange tilfeller veldig vanskelig å plassere den i riktig "bås". Selv når den er abstrakt, tror jeg på at kunsten kan uttrykke noe mellommenneskelig. At mange kjenner seg igjen i musikken min, er veldig oppmuntrende. Men hva de kjenner igjen, det blir helt personlig og individuelt.

- Så lenge musikken kan bidra til å gjøre verden litt mer interessant, er jeg ikke redd for at noen rygger litt. Jeg liker å overraske. Men jeg kommer aldri til å delta i reklame for Statoil. Det er det eneste som er helt sikkert. Pluss at jeg aldri kommer til å synge en hitlåt.

- Dagens kulturpolitikere lider av en misforstått holdning til at kunst er det samme som næring. Kunstnerisk entreprenørskap har det kreative og skapende som motivasjon, ikke business. Man må aldri glemme at kunsten har en egenverdi, å omdefinere den til en vare slik de blåblå politikerne tenderer mot å gjøre blir helt feil i mine ører. Å anerkjenne kunstens egenverdi, er det viktigste politikerne kan gjøre samt å styrke kunstnernes kår. Man får ikke utført arbeidet sitt dersom man skal bruke tida si på å holde inspirasjonsforedrag for næringslivet.

- Norge er en kulturnasjon, og vi har vår egen kultur, noe av den er sterkt inspirert av og en del av internasjonale strømninger, men vi har også noe eget, en slags nordisk trøkk som blir lagt merke til internasjonalt, og da tenker jeg ikke bare på folkemusikken. Men det er på tide å slutte å undervurdere publikum og tro at de bare vil høre gamle klassikere, vi er vant til alle slags nye uttrykk nå.

- Det er et fullstendig irrelevant spørsmål. ("Er ikke ny musikk for vanskelig for barn. Skal ikke musikk for barn være "vakker"?) Jeg skriver jo musikk for barn fra babyalder. Barn har ikke den samme trangen som voksne til å skille mellom musikk og andre lyder. De har til og med en meget opprinnelig/grunnleggende interesse for klanger og komposisjoner som har helt andre kvaliteter enn Fischer Price-leker fra helvete.

- Jeg mener at man ikke nødvendigvis trenger å lage overforenklede produkter til barn, musikk for barn må være like raffinert som for andre mennesker. Å gi barn en kunstopplevelse uten at det pedagogiske skal være i fokus, har jeg veldig trua på.

- Jeg tror barn er i stand til å tenke en abstrakt tanke på et høyere nivå enn mange ferdig utviklede voksne.

- Stemmen som instrument er i en særklasse, uløselig knyttet til kroppen. Stemmens musikk går rett i sjela på oss, sjeldent er du uberørt. Alle har en stemme som kan deles og fortolkes blant alle som hører. En stemme kan behage eller ryste, det kan være gjenkjennelse eller provokasjon. Helt nøytralt eller kjedelig blir det aldri.

- Dersom jeg klarer å skape noe som jeg ikke helt greier å forklare, men som treffer, er det veldig fascinerende; at det ligger noe i musikken, gjerne i kombinasjon med et scenisk uttrykk, som er større enn ord.

- Eksperimentell musikk beriker livene våre. Vi har ikke godt av å bare bli servert noe vi allerede tror vi kommer til å like. Bredde og mangfold generelt er bra for menneskeheten, også innenfor musikk.

- Det sier seg selv at å eksperimentere gir resultater som driver utviklingen framover. Bare se på forskningen. Men å lage noe nytt er ikke nødvendigvis det en komponist tenker mest på når ny musikk skal skapes. Fokuset er snarere på å lage noe som holder i seg selv, som gir en konsistens, som kan oppleves og i beste fall berike andre. Mange ganger tenker jeg at det er måten man setter sammen kjente objekter eller elementer på som skaper det nye, ikke objektene i seg selv.

- Jeg mener det er kunstens plikt å si noe nytt. Det er ikke min oppgave å gjenskape det som allerede finnes. Jeg ville ikke ha vært komponist hvis jeg ikke trodde på at det gikk an å skape noe nytt.

- Musikk er først og fremst levende formidling, og konserter er den beste måten å kommunisere musikk på.

- Det overrasker meg at ikke flere kunstnere er i kontakten med tiden de lever i. Vi blir jo farget av omgivelsene som omgir oss.

- Ikke rammer, alltid ut av rammene. Eller, rammene må tøyes. Jeg mener: Alt er mulig. I utgangspunktet. Det er for mye tilbakeholdenhet og lydighet i musikken. Jeg vil gi folk et alternativ, det er et politisk statement. Sånn at folk kan... tenke sjæl. I et demokratisk samfunn må det være alternativer, på alle felter. Det handler om ytringsfrihet. Hvordan leve et liv? Vi må skjønne at hele registeret kan brukes.

- Min musikk har av og til en tydelig politisk agenda, slik som Desibel som var laget som en protest mot gruvedrift i den vakre bygda Vevring. Konsert-installasjonen Birds and Traces er et innlegg i kampen for å bevare klimaet. Men det er sjelden et entydig “budskap” bak mine verker, selv om jeg som privatperson er opptatt av og engasjert i miljøsaken og andre viktige spørsmål.

- Jeg har vært vitne til hvordan fossilindustrien i økende grad har kjøpt seg godvilje i det norske folket gjennom sponsing av kultur. Det har en svært negativ effekt både på kulturaktørers holdning til miljøspørsmål og overfor resten av samfunnet. Markedsføringen som sponsingen er en del av, gjør kulturaktørene til en del oljebransjens PR-apparat. Jeg ønsker ikke å være levende reklamaplakat for en industri som ødelegger framtida for våre barn

- Ulønnsom samtidskunst i et konformt, markedsstyrt samfunn er en politisk handling. I beste fall kan slik handling inspirere andre til å tenke nytt om verden rundt seg. Kanskje ser de annerledes på det vi blir fortalt at må være slik, til tross for skadevirkningene vi påfører naturen og den tredje verden. Til syvende og sist er vel all musikk politisk. Å ikke ta et oppgjør med uetisk business er også et statement.