– Problemet er å få laget organister. Det at orgel stort sett står i kirkerom, det kan jo være litt både og. Det er nok mange som kan tenke seg å spille orgel, men så er de låst til en kirke og utfordringene som følger med det. Det at orgelet er knyttet til kirken, det gir en ganske konservativ innfallsvinkel, sier Sommerro.
Av Arne Morten Rolseth
Henning Sommerro er en av orgelpatriotene du får oppleve på festivalens utvidede satsing på kirkeorgelet. Den allsidige musikeren fra Surnadal er takknemlig for at Kamfest setter fokus på orgelet, ettersom han ser at instrumentenes mektige dronning ikke løpes ned av unge musikere og komponister.
– Det er et instrument som det ikke er så lett å gripe fatt i. Det står jo i kirkerom, og da er du avhengig av at det kommer en organist og låser opp. Og det er det ikke alle organistene som er like interesserte i, smiler Sommerro.
Fra piano til orgel
Rekruttering av nye organister er en kontinuerlig utfordring, men det finnes initiativer som bidrar positivt. Sommerro trekker fram orgelklubbene for ungdom, som iherdige organister står bak. Disse betyr mye for rekrutteringen gjennom å introdusere unge musikere til orgelspillet og oppmuntre dem til å utforske instrumentets muligheter.
– Det handler om å få «narret» de som spiller piano og keyboard og slikt til å gå over til orgel. Har du pianogrunnlag, er det ikke en vanskelig overgang, sier Sommerro.
Må brukes mer utenfor kirken
Orgelet har tradisjonelt vært assosiert med kirken, men det finnes mange andre bruksområder hvor instrumentet kan og bør skinne mer.
– At orgelet får plass i andre sammenhenger, det betyr mye. Teaterorgel og improvisasjon for kinofilmer og den slags. Jeg har jo selv improvisert på orgel til både stumfilm og Knut Hamsun, sier Sommerro.
Et instrument med unik historie
– Fordi orgelet er knyttet til kirken, gir det en ganske konservativ innfallsvinkel. Og samtidig har det en historikk som overgår de fleste instrumenter. Skulle du ha en skikkelig musikkutdanning før i tiden, så gjaldt det å bli organist, sier Sommerro.
– På en måte har orgelet vært konservativt, men samtidig har det vært det instrumentet som har hatt mest rom for improvisasjon. På 1800-tallet la de nærmest ned improvisasjonen, for da skulle de store geniene få blomstre. Og da kunne man ikke dille og dalle med rare ting, humrer Sommerro.
– Men organistene holdt den utdanningen i hevd. Når de andre sluttet med improvisasjon, så var organistene så konservative at de fortsatte. Og ære være dem, for det var viktig. Det har vært en uavbrutt tradisjon, at improvisasjon er en hovedbestanddel av orgelmusikken, sier Sommerro.
Klassisk musikk har mye å lære
– I dag kommer mange av komponistene fra jazz- og populærmusikk. Disse sjangerne får mye fokus fordi journalister og andre som skriver om musikk, selv kommer fra denne bakgrunnen. I jazzen og popmusikken oppretter de priser og gir honnør til folk. Her har de som driver med klassisk musikk mye å lære, sier Sommerro, som påpeker behovet for å anerkjenne og lære av andre musikalske tradisjoner.
– I klassisk musikk skal lista ligge så fordømt høyt. Du må være fenomenal for å bli godtatt, liksom. Men det har heldigvis bedret seg innen klassisk musikk også. Og Trondheim kammermusikkfestival er forbilledlig når det gjelder å blande musikksjangere. Den er åpen og griper fatt i ting som er viktig, sier Sommerro, som roser festivalens evne til å involvere ulike sjangere og åpne opp for nye uttrykksformer.
Fikk orgelkick som ungdom
Interessen for orgelmusikk har fulgt Sommerro gjennom hele livet. Surnadalingen fikk et skjellsettende orgelkick som ung musikkstudent, noe som ledet til organisteksamen fra Trøndelag Musikkonservatorium og debutkonsert i selveste Nidarosdomen. Orgel-CV’en er sterk og underveis har den kreative musikeren funnet mye glede i å tolke instrumentet på egne måter.
– Når jeg spiller orgel, prøver jeg å dra med stemmen min. Jeg driver ofte og gauler når jeg spiller. Folk kan jo ta dette litt humoristisk, men jeg mener det helt seriøst når jeg bruker stemmen. Jeg synger ikke slik det «skal» gjøres innenfor klassisk eller jazz eller folkemusikk. Jeg stjeler fra alle stilarter, og så varierer det hva som kommer ut, sier Sommerro.
Opplev Sommerro under festivalen
Hva som kommer ut når Sommerro og Erling With Aasgaard gjør sin egen vri på orgelmusikk på Trondheim Torg under festivalen, er det bare å glede seg til. Selv vet han ikke helt.
– Som jeg sa til (festivalsjef) Sigmund, så betrakter jeg meg selv som en røver. En røver som er gal nok til å si ja når jeg blir spurt. Høres artig ut, svarer jeg, og tar sjansen. Det er i grunn slik jeg gjør hele tiden, kaster meg ut i ting som jeg kanskje ikke burde være med på, humrer Sommerro.